Øyvinds apper – part1

Velkommen til: “en uformell gjennomgang av et utvalg apper som duger godt for Mattis (5 år) og som samtidig gir Mattis læring“. Og denne første delen fokuserer på læring i faget norsk, nærmere bestemt lesing og skriving.

laering-ogsa-for-lillebror testing av apper

Linus (2) og Mattis (5) tester læringsapper. På bildet er det Mattis som tester, men begge lærer!…

Husk: Dette er ingen fasit. Dette er på ingen måte en total gjennomgang. Men kanskje kan det funke som superduperenkel “forskning”. Som kan gi mening og verdi for noen 🙂

Som jeg tidligere har nevnt, ønsker jeg å å bruke mer tid sammen med mine barn på å bidra til deres digitale kompetanse. Da tenker jeg ikke nødvendigvis bare på det å håndtere det digitale, men mer på “det å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter gjennom bruk av digitale duppedingser”. Ett viktig aspekt da, er tilgang på, utvalg av og bruk av apper.

Dette med apper kan være veldig omfattende, og for mange mer som uoverskuelig. Fordi det finnes voldsomt mange ulike apper og duppedingser. Og fordi utviklingen og digitaliseringen av alle deler av samfunnet vårt går så ufattelig raskt nå.

apps

Men det er likevel ekstremt viktig for å opne dører mot verda og framtida” for den oppvoksende generasjon. Slik både skole og heim skal gjøre! Da kan vi ihvertfall ikke overlate utvikling av digital kompetanse til “andre”. Ei heller til ungene selv!

I denne “gjennomgangen” har Mattis og jeg brukt iPAD, men de fleste appene funker også på iPhone, eller på Android-baserte nettbrett og telefoner. Slett ikke alle appene vi har testa er gratis, men prisen på disse er på ingen måte avskrekkende. Det finnes også for mange av disse appene volumkjøps-avtaler, som gjør det mulig for barnehager og skoler å kjøpe dem billig for å bruke dem på typisk klassesett av ipader, eller tilsvarende.

Del 1: LETING

search_logo

Som med så mye anna, startet også denne prosessen med å google. I tillegg til å utforske en del ressurssider, anbefalinger og diskusjonsforum innenfor apper for læring. Denne delen valgte pappa å gjøre alene – som en forberedelse til selve testen. Etter en tid med slik leting etter apper som har pedagogisk hensikt innenfor faget norsk for aldersgruppen 4 til 6 år, satt vi med en liste på 30 ulike apper. Disse ble installert på pappas iPAD –  forøvrig en over 4 år gammel tredjegenerasjons iPAD. Man trenger IKKE nødvendigvis siste, nyeste, beste og raskeste iPAD for slikt 🙂

Del 2: TESTING

testing

Sammen med pappa fikk Mattis teste alle disse 30 appene. Noen av appene forstod Mattis helt selv, andre måtte pappa bistå litt med å forstå bruken av. Men alle 30 skulle testes litt ordentlig. De appene som Mattis ønsket å fortsette å spille mer med etter kort tid, ble umiddelbart med videre i testen (semifinalen). De appene som var kjedelig eller for simple og dermed gav Mattis lite motivasjon til å spille mer (“kan vi prøve neste nå, Pappa”) gikk ut av “konkurransen”. Mens de appene som var litt mer komplisert eller utfordrende, og som Mattis derfor egentlig ikke ønsket å spille, forsøkte vi å spille og løse litt sammen. Dette for å sikre at det ikke var terskelen til å forstå/håndtere sånn “ved første øyekast”/umiddelbart som ødelagte for app-opplevelsen. Etter denne runden hadde vi igjen 15 ulike apper. Dette var (i alfabetisk rekkefølge):

Del 3: UTVELGELSE

Den neste delen av vår uformelle forskning foregikk ved at de 15 appene (egentlig 14, for den ene appen hadde med både versjon 1 og 2 i denne uformelle “semifinalen”) ble installert på Mattis sin egen iPad (Ipad mini). Deretter fikk Mattis i en periode på 8-10 dager lov til/beskjed om å spille iPAD litt mer enn han vanligvis gjør. Men med oppdrag om å teste disse appene grundig, og gjøre seg opp en mening om hvilke som var best, og hvilke som var litt kjedelig. Han fikk ingen føringer ut over å fortelle hvilke apper han mente var artigst å spille, og hvilke han ikke egentlig likte sånn kjempegodt. Motivasjon er alfa og omega for læring – spesielt for førskolebarn, selvsagt!

mattis3

APP-tester Mattis i aksjon, et oppdrag han har tatt seriøst og som har funka som en nyttig og fin variasjon fra barneTV flere kvelder siste tiden 🙂

Og for ordens skyld: Selv om jeg skriver at Mattis i denne testperioden fikk bruke noe mer tid på iPad enn han vanligvis får lov til, var det ikke slik at han fikk sitte i timesvis per dag, altså! I hverdagene kanskje noe rundt 30-40 minutt, mens i helgen kanskje 1 til maksimalt 1,5 time. Og enkelte dager brukte han slett ikke iPaden i det hele tatt heller.

Uansett: De appene han i denne semifinalen valgte ut som sine favoritter, var (igjen i alfabetisk rekkefølge):

fellesnevner

I “Happis ord” – en av de appene Mattis likte aller best – skal man blant en av mange ulike oppgaver finne et ord som kan brukes som beskrivelse for tre motiver. Forslag til løsning her? :-O

Del 4: AVSLUTNINGSVIS

Til slutt retestet jeg disse 8 appene på Mattis´ favorittliste sammen med Mattis, mens vi snakket litt om hva han likte med de forskjellige. I tillegg gjorde jeg en liten vurdering av hvilke kunnskaper og ferdigheter disse appene faktisk gir, og ikke gir, Mattis. Jeg har deretter bearbeidet hans tilbakemeldinger, testet appene litt mer på egen hånd og “renskrevet” det hele. På bakgrunn av dette vil jeg oppsummere “Øyvinds apper part1” med følgende betraktninger:

– Gamification

Happi Papi er en leverandør av læringsapper som har lagt mye energi i det jeg vil kalle “gamification” – eller om man vil: “spill- spennings- og opplevelses-aspektet”. Det å utføre oppgavene (som selvsagt er utformet med en klar pedagogisk baktanke) blir f.eks. i Happi-Papi -appene veldig underordnet for den som spiller. Det er helt andre ting Mattis får som målsetninger når han bruker disse appene, enn å bli dyktigere på lesing og skriving. Det å finne et gitt ord stavet riktig blir f.eks. ikke et mål i seg selv for Mattis i “Ordtyven”, men kun et middel for å unngå at tyven rekker å stjele bokstavene. Og slikt er selvsagt smart for å oppnå motivasjon, særlig hos barn i førskolealder 🙂 For et barn med konkurranseinstinkt som Mattis har, ble også et visst tidspress – f.eks. ved at tyven kommer sakte men sikkert nærmere bokstavene – en faktor som medvirket til at Mattis falt for spill med mye og forseggjort “gamification” av slik art.

sneglenkommer

Happi Staver – løs kryssordet før sneglen (nederst til høyre) kommer seg rundt hele skjermen!

Nettopp innenfor dette med “gamification” har digitaliseringen en megastor styrke. Mulighetene for legge motiverende og varierte spillmekanismer på i utgangspunktet kjedelige oppgaver er kjempestore. Og disse mulighetene har Happi Papi utnyttet veldig godt. Hadde jeg bedt Mattis velge sine tre favoritt-apper etter denne testen, tror jeg alle tre ville vært apper av Happi Papi, utelukkende på grunn av dette. Jeg innbiller meg at det ikke er bare for Mattis dette vil fungere slik – selv om graden av behov for spenning og effekter selvsagt varierer fra barn til barn. Jeg sier ikke at de andre spill-leverandørene ikke hadde med motiverende spillfinesser i sine apper , men at Happi Papi imponerte meg med måten de har laget spennende og motiverende spill, med svært gode spillmekanismer, ut av ordinære læringsprosesser. Veldig! Så får man heller se mellom fingrene at det for noen av Happi-Papi-appene enkelte – men heldigvis få – ganger kunne slumpe til å være bittelitt synlig at appene er oversatt fra engelsk til norsk. Det er selvsagt ikke alltid at det engelske ordet “orange” heter “appelsin” på norsk.. 🙂

– Læringsutbytte

Jeg er for det første helt overbevist om at Mattis etter denne (korte) testperioden har blitt raskere til å lese, og dyktigere til å skrive enn han var før vi begynte med dette. Men det er ikke det viktigste. Enda viktigere enn det er nemlig at han både har hatt det veldig gøy mens vi har holdt på med dette, han har det skikkelig artig når han spiller slike spill som mange av de vi har testet er, og ikke minst at han sier akkurat nå at det er skikkelig gøy å lese og skrive. Også i helt andre sammenhenger enn når han spiller altså. Dette gir ham mestringsfølelse. Og lyst til å lære mer (aka “spille mer” som han kaller det…). Og det er selvsagt hovedpoenget mitt her!

Grundtvig
“Immer lysten driver værket” sa Grundtvig. Folkehøgskolens far. Som mangeårig lærer i folkehøgskoler er det nettopp den Grundtvigske innfallsvinkel på læring jeg ser i all sin prakt som en av de viktige grunnene til at slike læringsapper kan gi utmerket godt læringsutbytte. Mestring, glede og lyst henger nemlig tett sammen.

Mattis har riktignok lenge kunnet bokstavene og også fått til å stave seg frem til de fleste ord. Noe på grunn av at han har kikket på leksene som hans storebror har gjort, og noe på grunn av de enkelte læringsappene han allerede har hatt på sin iPad. Og ikke minst har den herlige “skoleklubben” som de har på den fantastiske barnehagen Mattis går ved bidratt i den sammenheng (Kolvereid Barnehage selvsagt 🙂 ). Men måten Mattis nå leser både enkeltord og setninger på, samt klarer å skrive ord og enkle setninger, både med store og små bokstaver, har imponert meg veldig denne lille perioden. Fordi han har vist svært stor og rask fremgang på det området. Og fordi jeg har sett at dette har gledet ham selv, og gitt ham mye lyst til å lese og skrive mer. For eksempel ved å lese i bøker vi har i huset, eller selv skrive ord og setninger på tegninger og kort.

Og NB: det eneste Mattis har gjort er å “spille iPad”. 🙂

* Jeg må også nevne at det ikke først og fremst er norskfagets rene lese- og skriveferdigheter som gjør seg gjeldende når Mattis i denne testen valgte “Bokstavkongen” ut til sin “finale”. Bokstavkongen er et omfattende konsept der muligheten til å lage og vise frem “bøker” (nesten litt scrapbook-aktig) ved hjelp av elementer både fra tekst, foto, grafikk, lyd m.m. er til det bærende elementet. Og det var nok mer Mattis sin lyst til å lage historier og fortelle ting ved hjelp av denne appen som fikk han til å velge ut akkurat denne som en av sine favoritter. Og slik tverrfaglighet kan jo også være en fin ting som digitaliseringen gir nye og utvidede muligheter for, vil jeg påstå!

– Håndskriften da?

Så kan man spørre seg: Hvordan skal det gå med håndskriften her i verden, når Mattis – og sikkert ganske mange med ham – tilsynelatende lærer seg både å lese og skrive før han i det hele tatt har kvessa en blyant, eller vet hva en kladdebok er for noe? Og iallefall lenge før han har begynt å forsøke seg på “sammenhengende funksjonell håndskrift”… 🙂

Vel – for ordens skyld må vi ta med at en av appene vi testet i denne runden (lesekoden) faktisk også gir trening i å skrive med håndskrift, uten at dette ble en av favorittene til Mattis i denne testen.

handskrift

I “Lesekoden” kan man trene seg på håndskrift også… Kan absolutt være nyttig!

Og selvsagt er det fortsatt en god og viktig ferdighet å kunne bruke blyant eller penn til å gjøre notater, og ikke minst klare å lese håndskrift ved behov. Men helt ærlig: Hvilke ferdigheter og kunnskaper innenfor lesing og skriving trenger barna først og fremst, om man skal lese dette ut fra opplæringslovens formålsparagraf? Hvordan kan vi bidra best mulig til å opne dører mot verda og framtida” for den oppvoksende generasjon

Når det gjelder lesing og skriving er jeg ikke et sekund i tvil om at det viktigste svaret på det er å bidra til at barna blir satt i stand til å kunne lese og forstå tekster som er publisert digitalt, samt å kunne skrive ord og setninger og gjøre seg forstått ved hjelp av tastatur. Ja, også for barn på 5-6 år – ikke påstå noe annet! 🙂

Når ungene har tilgang på mobiltelefoner og nettbrett før de – eller iallefall når de – begynner på skolen, er det ikke skriving og lesing av håndskrift som er det viktigste å lære dem først! Slett ikke. Derfor mener jeg at for eksempel denne bloggens vesle utvalg av apper vil kunne være helt glimrende verktøy for å leke og spille på plass de aller viktigste lese- og skriveferdighetene hos førskole- og skolestarterbarn. Ferdigheter som er helt i tråd med de nevnte overordna målsetningene i opplæringslovens formålsparagraf. Uten å nødvendigvis starte med å lære seg å kunne skrive og forme bokstaver og ord ved hjelp av skriveredskap som blyant?! :-O (Jada jeg vet det er en brannfakkel….)

PS1:
Det er garantert mange apper der ute som funker både like bra og bedre enn de appene vi har landet på i denne testen. Ja, det finnes selvsagt en hel masse apper som vi slett ikke har testet eller hørt om i det hele tatt. Og det kommer nye hver dag. Og det finnes også apper som leveres sammen med læreverk og oplæringsmateriell forøvrig – mens jeg bare har sett på enkeltstående apper. Så utvalget i denne bloggen må absolutt tas med en klype salt. Si gjerne fra om du har tips om apper som du mener Mattis burde prøve – så kanskje jeg ber han teste flere etterhvert og oppdaterer bloggen! 🙂

PS2:
Barn er (svært) forskjellig, og lærer på forskjellige måter. Og i forskjellige tempo. Hvilke apper, innlæringsverktøy, og metoder som passer for hvem er derfor veldig individuelt. Men vi lever alle i den samme verden i det samme samfunnet. Derfor er det viktig å aldri glemme det overordna aspektet ved å skulle lære barn og unge kunnskaper ferdigheter og holdninger, slik dette går frem av lovverket:

“Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring”. (…) “Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.”(Opplæringsloven)

Og nettopp da er digital kompetanse kjempeviktig! Og dermed blir læringsapper som de vi har testa i denne bloggen – som kan tilføre læringsprosesser dimensjoner som papir og blyant ikke har mulighet til – gull verdt!

PS3:
Neste episode av “Øyvinds apper” vil ta for seg matematikk – og fortsatt førskolealder. Håper på å ha den klar før jul.
Tips om apper må gjerne sendes meg på mail, eller Facebook 🙂