Om demokrati og folkeavstemning og sånn…

Jeg er en stor tilhenger av demokrati og ytringsfrihet. Og jeg er opptatt av at politikere skal være innbyggernes ombudsmenn og lytte til innbyggerne! Men også opptatt av at de folkevalgte som er valgt inn i kommunestyret i utgangspunktet må få tid og rom til å selv gjøre sine vurderinger og stemme for sine syn på de saker som tas opp. Men hva var det vi gjennomførte i Nærøy og Vikna i dag, og hva kan vi bruke det til?

Folkeavstemning er noe vi i utgangspunktet har hvert fjerde år. Da velger vi hvem vi ønsker skal representere oss. Og hvem som skal gjøre de politiske bestemmelsene. Dersom avgjørelser i konkrete skal gjøres på bakgrunn av folkeavstemninger, blir det – som utgangspunkt – en slags “ansvarsfraskrivelse” for de folkevalgte. Det er heller ikke lovlig å la folkeavstemninger avgjøre politiske spørsmål som for eksempel en eventuell kommunesammenslåing. Det er og blir de folkevalgte som må ta avgjørelsene, og eventuelle folkeavstemninger vil aldri bli noe anna enn rådgivende!

MEN: De folkevalgte SKAL lytte til innbyggerne! Faktisk vil jeg mene SÆRLIG i en så omfattende sak som kommunesammenslåing! Så da blir spørsmålet hvordan de kan gjøre dette på best mulige måte! 🙂

lytte
Ved folkeavstemninger når det er valg til folkevalgte organer (feks. kommunestyret), ønsker man at alle som vil stemme på sine representanter får anledning til det. Og de som ikke gjør det, dessverre – siden stemmeretten ikke er en plikt – støtter flertallet. I et slikt valg har vi også små partier som ikke er større enn at usikkerheten i en måling vil bety en representant fra eller til.

Når det gjelder et spørsmål om evt. kommunesammenslåing, mener jeg politikerne må være ekstra opptatt av å høre hva HELE folket mener. Også de som ikke kommer til stemmelokalet under folkeavstemninger! For eksempel vet vi at det politiske engasjementet til ungdommen ikke alltid er på topp. Og at det å få ungdom som er vant med å kunne ordne det aller meste fra mobilen sin til å komme seg til stemmelokalet er svært utfordrende.

Folkeavstemningen om kommunesammenslåing som vi nå har hatt i våre to kommuner, og som altså bare er rådgivende for våre kommunestyrer, har derfor noen uheldige faktorer:

  • Valgdeltagelsen var lav. Rundt 50% av de stemmeberettigede i våre kommuner møtte opp. Dette fører til at de mest engasjerte stemmene teller. Dette kan jo noen ganger være et poeng i seg selv, men ikke i en sak som berører absolutt alle i kommunen. I denne saken burde man ha bestrebet å få et godt bilde av den generelle folkemeningen. Det mener jeg ikke man lyktes i slik dette ble gjennomført. Det viktigste burde ikke ha vært “å gjennomføre en folkeavstemning”, men “å finne den beste måte å høre hva innbyggerne mener”.
  • Folk flest har ikke blitt informert/satt seg spesielt god inn i saken. Fordi dette har ikke vært noen enkel sak! Jeg vil derfor anta to ulike scenarier:
    • Antagelse 1: Mange av de som har stemt, har stemt for å “fortsette som før”. Jeg antar at mange tenker at det er for mye usikkerhet rundt en sånn endring, og at det da er tryggere å “fortsette som før”. Problemet med dette er jo at det er ingenting som vil fortsette som før. Ting både er og blir vesentlig og raskt endret. Dette gjelder både rammer/overføringer/inntektssystemer, men også samfunnsstrukturer, teknoloiske og kommunikasjonsmessige endringer og andre forhold. Og endringene går raskere for hver dag!
    • Antagelse 2: Mange av de som har stemt, har stemt for det som de politikerne de stoler mest på har rådet dem til å stemme. Dette er også forståelig. I kompliserte spørsmål, som krever både politisk evne/forståelse og ikke minst tid og energi til å sette seg inn i mange faktorer, er det ikke sikkert “folk flest” tar seg tid til (eller klarer) å gjøre det. Spesielt ikke dersom de har politikere som de stoler på. Da blir det hele fort redusert til en valgkamp – med alle sine argumentasjonsteknikker, retorikker og ideologier i bunn. I stedet for en åpen, opplysende og inkluderende prosess. Dette ble for øvrig påpekt av flere undervegs i “kampens hete” som uheldig. Jeg støtter det!

Jeg synst derfor ikke at folkeavstemning var riktig i denne saken. Og jeg finner det ekstra problematisk for demokratiet at bare ca 50% av de stemmeberettigede møtte opp for å stemme i dag!

Norsk_stemmeurne

…Og når man mener sånn som dette, må man vel samtidig også komme med et forslag til en bedre måte. Det har jeg her:

En bedre måte å “lytte til folket” på vil kreve følgende TO TRINN:

A) Åpen, god, fyldig og tilgjengelig tilrettelagt informasjon om kommunereformens hensikter, sett i tråd med samfunnsutviklingen, kvaliteten på dagens tjenester sett opp imot samfunnsutviklingen og endringsutsikter de neste 20-30 år. Objektivt presentasjon av både reformen, og den intensjonsavtalen man fra politisk hold vedtar å legge til grunn for arbeidet. Og ikke minst: alt dette tilrettelagt i ulike kanaler tilpasset flest mulig i målgruppene. (alle over 18 år). En opptrykt intensjonsavtale på 9 A4-sider, og 8-10 folkemøter “på gamlemåten” er for eksempel ikke å ta ungdommen på alvor. Og da snakker jeg om at ungdom=18-35 år. Minst.

B) En grundig innbyggerundersøkelse. En spørreundersøkelse for å kartlegge hvor mange i våre kommuner som er for og mot en kommunesammenslåing på gitte premisser, som man på forhånd altså har fått alle muligheter til å sette seg godt inn i. Når et tilfeldig utvalg av – for eksempel 1000 – Ytternamdalinger kontaktes så vil dette gjenspeile folkemeningen godt!

Fordi:
Med to store blokker (ja og nei) og en usikkerhet på maks 2,9% ville vi fått et meget godt bilde av folkets mening på en slik måte. Og med grundig arbeid med punkt A over, vil dette være en god måte å få frem et godt beslutningsgrunnlag på.

Det vi sitter med nå er et relativt tydelig signal fra en liten, men åpenbart engasjert, andel av befolkningen ( i begge kommuner) om hva som er deres (eller egentlig vår, for jeg stemte 🙂 ) mening om det vi har oppfattet av reformen og intensjonsavtalen. Det mener jeg politikerne ikke kan bruke til noen verdens ting! :-O

Som et eksempel, kan jeg jo velge følgende “retoriske knep” som avslutning:

I våre to kommuner bor det til sammen 7303 personer over 18 år.
Ved denne avstemningen deltok 3545 personer, som utgjør 48,54% av de med stemmerett.
1706 personer stemte NEI (altså 48,1%), mens 1799 personer stemte JA (altså 50,7%) (Resten stemte blankt).

Hva forteller dette? 🙂