Aspli på topp – Storø klar nummer to…

…et tilbakeblikk på 2015 for bloggen oyvinord.no

På tampen av året er det alltid spennende å kikke seg over skuldra og se på året som straks er omme. Dette er en liten kikk på året 2015, sett med øynene til min blogg oyvinord.no – om “digital og sosial kommunikasjon”.

Da jeg starta bloggen min for nå straks 2 år siden, hadde jeg ingen klare forventninger om å nå ut til mange lokalt. En fagblogg om digital og sosial kommunikasjon er jo i utgangspunktet ikke noe som “folk flest” skal være interessert i å lese om. Når jeg likevel nå kan se tilbake på et år med realtivt høyt besøk fra nettopp folk i #ytrenamdal, skyldes nok dette at et par av temaene jeg har berørt i bloggen har blitt henta direkte ut av hverdagen til “folk flest” i Ytre Namdal.

For meg har dette være en bekreftelse på at “alt er kommunikasjon” og at jeg på en blogg omhandlende dette enorme temaet, kan skrive om utrolig mye forskjellig – også mye som “folk flest” er interessert i å lese om. Men det har også vært en bekreftelse på, og påminnelse om, hvor stor kraft #sosialemedier har, og hvor mange man kan nå ut til ved å bruke blogg og andre sosiale medier til å belyse, mene, drøfte, hevde, spørre, svare, kommunisere etc.. Jeg håper jo også at min blogg har vært med på å bevisstgjøre andre aktører i det offentlige ordskiftet om viktigheten av å ta sosiale medier seriøst.

gull

GULL: 2811 visninger

“Vinneren” (om man kan tillate seg å kalle det det) – altså det innlegget på min blogg som ble lest av flest i 2015 ble soleklart “ET POLITISK KLIKK”. I skrivende stund har statistikken for innlegget stoppa på 2811 unike visninger

“Et Politisk Klikk” var en blogg som belyste temaet “hva kan en ordfører tillate seg å ytre på Facebook”, men ikke minst temaet “hvordan håndtere og forholde seg til kommunikasjon i sosiale medier når man gjør overtramp og feil”. For feil gjør man. Det gjør alle. Og det gjorde ordføreren i denne saken, noe han også har innrømt, som det fremgår av bloggen. Denne bloggen står derimot i det offentlige rom ubesvart fra ordførerens side fremdeles, ettersom den er skrevet etter ordførerens siste offentlige uttalelse i saken.

Det mest interessante, sett fra en kommunikasjonsfaglig side, blir derfor at dette er en tydelig påminnelse om hvor viktig det er med kontinuerlig tilstedeværelse og åpen kommunikasjon i sosiale medier, særlig for offentlige personer som for eksempel ordførere.

I denne saken virket (og virker) det som at ordfører Aspli både ønsket og ønsker at mest mulig av all kommunikasjon, særlig om eventuelle feil som blir gjort, foregår lukket, unntatt offentlighetens øyne. En lang, og i mine øyne stygg(!) direktemelding (Facebook messenger) fra ordføreren til meg et par-tre dager etter at jeg hadde skrevet denne bloggen bekrefter jo at ordføreren hadde en hel del på hjertet i sakens anledning, og gjerne ville besvare min blogg. Men at han ønsket å ikke kommunisere om det åpent, “så folk hørte på”. I denne saken var temaet på ingen måte en sak mellom ordføreren og meg! Men en sak mellom ordføreren og en hel masse andre mennesker – og av interesse for allmenheten. Det var jo grunnen til at jeg blogga om den. Hvorfor skal slikt kommuniseres om “under bordet” mellom han og meg da? Det blir litt som at en ordfører tar direkte kontakt med en journalist som har skrevet om ham i sin avis og forsøker å opprette dialog om en sak journalist har belyst – uten å ville svare i avisen. Sånn sett burde jeg nok bedt ordfører Aspli om å svare i bloggens kommentarfelt – slik en hel del folk andre gjorde. Men jeg lot det ligge. Jeg var jo ikke noen part i saken – bare en engasjert innbygger, velger og skattebetaler som hadde sett på saken fra en kommunikasjonsfaglig side. Og egentlig fått “sagt mitt”. Min kjepphest åpenhet blir jo både “kjeppere” og “hestere” av slikt 😉

sølv

SØLV: 1341 visninger

En ganske klar nummer to på min blogg i 2015 ble et innlegg som for mitt vedkommende både var mye mer personlig og ble svært mye mer belastende for meg. Og også for min familie (!)
Nærøy Venstres førstekandidat kommuniserte nemlig i en periode rundt valget med og om meg i sosiale medier på en så, for meg, uakseptabel og usaklig måte at jeg valgte å vise frem dette ved å flytte hans kommunikasjon fra ett offentlig rom til et annet. Fra Facebook til blogg. Det resulterte i innlegget “Hvordan står det til med demokratiet i Nærøy i dag?”, som også ble trykket som leserinnlegg i Ytringen Avis.

De fleste i Ytre Namdal fikk vel med seg hans reaksjoner deretter på mitt “speil” som sådan, da saken også havnet på fremsiden i Namdalsavisa. Dette var derfor trolig en av grunnene til at dette innlegget ble lest av hele 1341 personer, og dermed kvalifiserer til blogg-sølvmedalje for 2015. Jeg valgte da, etter å ha besvart noen spørsmål fra Namdalsavisas journalist, å ikke svare Storø noe mer, selv om han fortsatte å snakke og skrive om dette i alle kanaler, helt frem til kommunevalget. Han hengte seg opp i at jeg hadde gjengitt hans uttalelser (sågar ordrett) for alles åsyn i min blogg, og mente at jeg ved å sette frem et slikt speil var injurierende. Greia, som er så deilig tydelig i sosiale medier, er jo at om han ikke liker at jeg gjengir hans uttalelser, er det sånn sett ikke mitt problem. “Don’t kill the messenger” er det noe som heter.

Det verste var egentlig likevel at Storø ikke ville besvare flere spørsmål fra media om hva han mente med å kalle dette injurierende, fordi han påstod i den sammenheng konsekvent at dette var en “personalsak” som han forventet min arbeidsgiver ville håndtere. Jeg visste jo at dette ikke hadde noe som helst med min arbeidsgiver å gjøre som sådan, noe jeg både sa til Namdalsavisas journalist, og noe som min arbeidsgiver også bekreftet i samtale med meg. Storø hadde riktignok skrevet et brev til min arbeidsgiver med en klage på min oppførsel i sosiale media. Brevet ble registrert som et åpent og offentlig brev i kommunens postlister, og den som vil kan lese det her. Men dette er ikke noe annet enn en klage. Å definere dette som en personalsak er ikke opp til Storø å gjøre. På direkte spørsmål fra meg svarte rådmannen i Nærøy kommune som forventet at dette IKKE var en personalsak. Jeg er selvsagt litt skuffet over at Namdalsavisas journalist ikke kontaktet min arbeidsgiver om akkurat den saken – men lot Storøs påstand om “personalsak” stå uimotsagt. Jeg har forøvrig ikke sett at der er gått ut svar fra rådmannen på dette brevet i kommunens postlister.

Når det er sagt fikk jeg fantastisk god og massiv støtte fra flere andre partier og politikere, for eksempel klar tale fra Høyres Rune Arstein. Jeg har aldri fått takka deg ordentlig for denne Rune. Jeg kan mene mye og mangt om dine politiske prioriteringer, valg og syn dette året, men en ting skal du vite. Dette innlegget satte jeg enormt stor pris på:

frarune

“FORKASTELIG” Deilig sitat fra Rune Arstein. Gjorde veldig godt!

Den eneste av de jeg forventet tilbakemelding fra, som aldri ytra seg i det hele tatt om det overgrepet som ble gjort mot meg av Venstres førstekandidat, var sittende ordfører Steinar Aspli. Det var for meg svært trist og skuffende at han forholdt seg helt taus i denne saken, selv om jeg stilte direkte spørsmål også til ham om hva som var hans syn på Storøs måte å kommunisere med meg og om meg på. Jeg ønsker faktisk å få være en del av det demokratiet der Aspli var og er min og vår fremste tillitsmann. Da kan ikke Aspli, i mine øyne, la være å forholde seg til slike ting som dette – som om heller ikke han ønsker å se og høre meg!? Men nok om det – nå handler det om mitt bloggår 2015 🙂

bronse

BRONSE: 790 visninger

Tredjeplassen for 2015 går til et innlegg som jeg vet ble lest av folk fra hele landet – ikke hovedsaklig folk fra vår regionen. Slett ikke! Temaet mobilforbud er nemlig noe som dukker opp med jevne mellomrom både her og der, og som mange er opptatt av og har mange meninger om.

Jeg opplever forøvrig at innlegget er akkurat like aktuelt i dag – nesten et år etter jeg skrev det. Det er jo sånn sett litt trist…
790 visninger oppnådde jeg i 2015 av min blogg om mobilforbud – “Mobilforbud i skolen = Å pisse i egen bukse”. Spesielt gøy er det når den anerkjente kommunikasjonsrådgiveren og foredragsholderen Hans-Petter Nygård-Hansen linker til min blogg om dette fra sin blogg om det samme temaet.

 

Avslutningsvis:

At jeg ønsker å blogge om digital og sosial kommunikasjon, både fra lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv – og i 2015 ender opp med å få klart mest visninger i to konkrete saker fra lokalt hold av negativ karakter (offentlige personer som jeg mener har opptrådt svært kritikkverdig med sin kommunikasjon i sosiale medier) er både tilfeldig og litt trist. Jo – det er interessant og lærerikt. Sikkert ikke bare for meg, vil jeg håpe. Men jeg ønsker meg jo at jeg i 2016 kan finne langt flere saker av positiv karakter å blogge om – også lokalt!

For all del – der skjer mye bra i Ytre Namdal – det handler IKKE om det. Men når det gjelder å ta i bruk sosiale medier på en seriøs, ordentlig og langsiktig målrettet måte, er det ikke kjempetett mellom eksemplene. Ett eksempel er dog selvsagt at vi hadde en ordførerkandidat ved forrige valg som tok i bruk blogg i sin valgkamp. Kjempebra! Om fire år må nok alle ordførerkandidatene det.

Problemet nå ligger kanskje noe i at slike aktører enn så lenge druknes fullstendig i utallige desperate (og helt bortkasta!) “Lik og Del”-konkurranser fra alskens virksomheter. Dermed blir Facebook og andre sosiale medier i stor grad fremdeles sett på som noe “lite seriøst”. En kanal for lek, fjas og moro. – Der man egentlig godt kan klikke liker på trakassering uten at det trenger å bety så mye – “det er jo bare på Facebook – kom an!”…

Men altså – vi snakker faktisk om landets desidert største mediekanal – det er noe man ikke skal kimse av!
:-O

Godt nytt år!