Hva er “Kvalitet i skolen”?

Med stor fare for å gjenta meg selv, blogger jeg om skole igjen. Nå om KVALITET I SKOLEN, og hva jeg legger i det.Generelt. Og for kommuna vår Nærøy.

kvalitet

Det snakkes mye om skole i min hjemkommune Nærøy. Jeg har allerede blogga en del om temaet, og i mitt forrige blogginnlegg var jeg f.eks. veldig tydelig på at jeg mener det bør gjøres noe med skolestrukturen i kommuna. Innlegget ble lest av svært mange, det var gledelig. Det ble også likt av en hel del. Men ingen kommenterte det direkte, selv om jeg vet at mange hadde og har meninger om temaet. :-O Noen har dog kommentert det muntlig til meg etterpå, det setter jeg pris på. Jeg har stor forståelse for at temaet er betent, og at det ligger mye følelser i det!

Jeg merker imidlertid heldigvis at bortimot alle er enig om at kvalitet i grunnskoleopplæringen er et absolutt krav vi ikke vil fravike uansett. Rett og slett noe som er en forutsetning for at man skal opprettholde skoledrift. Men samtidig ser jeg tydelig at man ikke er helt enig i hva som ligger i begrepet “kvalitet i skolen”. Her er hva jeg mener med kvalitet i skolen, anno 2015:

Helt enkelt mener jeg det er tre faktorer som er klart viktigst når man skal si noe om kvalitet i grunnskolen:

  1. Lærere.
  2. Fysiske rammefaktorer, lokaler, utstyr…
  3. Elevmiljø.

1: LÆRERE:

“Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. (…) Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i.”

(Opplæringslovens kapittel 10, Personalet i skolen, m.m.)

Generelt:
Definisjonen “dyktige lærere” er noe man kan diskutere fram og tilbake hva man man legger i. Men utgangspunktet må være det som fremgår av opplæringsloven – minimum lærere med godkjent lærerutdanning. Dette mener jeg sånn sett er det enkleste punktet av de tre å forholde seg til, evt. løse/gjøre noe med.

Nærøy:
Når det gjelder Nærøyskolen mener jeg dette er noe vi har på plass hos oss, selv om det sikkert kan forekomme unntak. Her har jeg derfor ingen bekymringer når det gjelder grunnskolen i kommuna vår! Bare for å ha nevnt det! 🙂

teacher

2: FYSISKE RAMMEFAKTORER, LOKALER, UTSTYR…

Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.”

(Opplæringsloven §9.3 – Utstyr)

Generelt:
Særlig når det gjelder utstyr og læremiddel har det skjedd mye i samfunnet. Faktisk svært mye, bare de siste 5 åra! Hva som er “nødvendig utstyr, inventar og læremiddel” i dag er derfor slett ikke det samme som det var for få år tilbake. Men for å kunne si noe om hva som i skolen er nødvendig i dag, tar jeg utgangspunkt i formålsparagrafen i opplæringsloven. Der står det bl.a. at opplæringa skal “..opne dører mot framtida”. Dessuten slås det klart fast at: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.”  

Det er slik at utviklinga på området teknologisk utvikling nå går svært fort i dette samfunnet, som for ordens skyld selvsagt er det samme samfunnet som også opplæringsloven relaterer seg til. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at det da er svært nødvendig med en kontinuerlig oppdatering av skolens rammefaktorer som f.eks. utstyr og læremidler, dersom skolen skal kunne lykkes med dette. Har en kommune “sovet i timen”, slik at man allerede nå ligger et stykke bak “samfunnet”, sliter jeg med å se hvordan man skal kunne klare å oppfylle krava nedfelt i opplæringslova som nevnt over! Det vil i alle fall fort kunne bli svært kostbart!

penn

Nærøy:
Når det gjelder Nærøyskolen, har jeg først og fremst kjennskap til statusen på Kolvereid Skole der min eldste sønn går. Og jeg er ikke overbevist om at de økonomiske prioriteringene som de siste åra er foretatt i den forbindelse har vært nok “på hugget”. Selv om min sønn kun er førsteklassing (straks andreklassing), har jeg derfor visse bekymringer, noe jeg har gitt blogg-uttrykk for både her og her. Men samtidig er jo dette noe som “bare handler om penger”. Med tydelig og langsiktig skoleledelse som synliggjør behov etterfulgt av klare politiske prioriteringer, kan det fortsatt løses. Selvsagt. Men det begynner å haste! 

Ett tiltak for å frigjøre økonomi til i mine øyne “en nødvendig satsing og fornying” når det gjelder fysiske rammefaktorer som utstyr og læremidler i Nærøyskolen, kan jo selvsagt være å gå ned på antall skoler og slå sammen til større enheter. For lesere uten kjennskap til skolestrukturen i Nærøy tar jeg med at vi i dag har 6 barneskoler, der 3 av disse har under 20 elever per skole, to av dem har faktisk også under 15 elever per skole. Elevtallet i Nærøy totalt i 1.-7. trinn er i følge GSI 378.

En slik skolesammenslåing er foreslått flere ganger, med økonomi som hovedargument. Jeg er likevel ikke så sikker på at dette alene er grunn nok til å gjøre så dramatiske endringer for enkelte grender som det vil være å legge ned grendaskolen! For det finnes andre kommunale budsjetter enn skole og oppvekst, og det finnes helt sikkert også mange alternative prioriteringer som kan gjøres innenfor skolebudsjetta.

Men uansett hvordan man løser det, mener jeg at vi trenger en svært tydelig politisk vilje og klare og gode prioriteringer om vi i Nærøy skal komme ajour med krava i opplæringslova på dette punktet! Slik at vi kan slå oss på brystet og si at skolen vår har tilfredsstillende kvalitet!

3. ELEVMILJØ

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

(Opplæringsloven, §9a-1: Elevane sitt skolemiljø – generelle krav).

Generelt:
Dette er et punkt jeg erfarer alt for ofte blir uteglemt når man snakker om kvalitet i skolen. Man er opptatt av lærerkvalitet og økonomiske rammer, og glemmer elevmiljøet som vesentlig faktor for kvaliteten. Men hva ligger det i at et elevmiljø skal fremme trivsel og ikke minst læring? Og hvordan kan man vurdere om elevmiljøet gjør det?

Igjen må vi først og fremst se på formålsparagrafen i opplæringslova, der jeg vil fremheve følgende tre punkt:

  • Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
  • Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
  • Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

(Opplæringsloven, §1-1. Formålet med lova)

Dette er da noe av det viktige som man hele tiden må vurdere elevmiljøet opp i mot, når man vil vurdere noe om hvor vidt det faktisk fremmer trivsel og læring, slik det skal!

Parallelt med de raske teknologiske endringene vi har sett, har utviklinga innenfor kommunikasjon, sosialt liv, kulturelt mangfold, fellesskap, globalisering, åpenhet osb.. gått svært fort. Både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Og det er selvsagt viktig at skolen forholder seg til samfunnet, slik opplæringslova gjentatte ganger peker på.

mangfold

Vi har en verden, også lokalt, med økt innvandring og flerkulturelt mangfold. I tillegg får alle, i hver eneste krok av samfunnet vårt, kontinuerlige inntrykk fra hele verden gjennom daglige påvirkninger og impulser fra media/internett/sosiale medier. Gjerne “rett i lomma, døgnet rundt”. Dette gjelder selvsagt også barn og unge, selv om noen gjør forsøk på å forby teknologier for slik kommunikasjon “ut av syne”, fordi det gir utfordringer å forholde seg til dem for lærere.

Disse samfunnsendringene er så gjennomgripende at de selvsagt blir svært viktige også for skolen. I mine øyne er det på grunn av dette helt avgjørende for kvaliteten at skolen har et mangfoldig elevmiljø. Jeg klarer i allefall ikke å se for meg på hvilken måte en skole skal kunne gi elevene tilstrekkelig erfaring, kunnskap og kompetanse i/om mangfold, toleranse, kommunikasjon, samarbeid med mange ulike typer mennesker, osv, utelukkende gjennom lærernes undervisning, uten at dette i det daglige kan relateres til elevenes hverdag. Kanskje spesielt fordi barn og unges tilgang til “resten av verden” digitalt gjennom internett og sosiale medier, i dag er en vesentlig del av det samfunnet de (og vi) lever i. Det samme “samfunnet” som også opplæringsloven forholder seg til. Man lærer ikke samarbeid, likeverd og respekt gjennom teoriundervisning! Ei heller gjennom facebook. For å sette det på spissen! Og i dag er dette svært viktige områder når man former kompetanse, ferdigheter og holdninger!

Dette fremheves forøvrig også i en helt fersk utredning kalt “Fremtidens skole”, ført i pennen av det såkalte “Ludvigsenutvalget” på oppdrag fra regjeringen (NoU 2015:8). Denne rapporten slår blant anna fast at det er helt nødvendig å fokusere på en fornying av skolen på grunn av den raske samfunnsutviklingen. Utvalget anbefaler i klartekst fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtidens skole. Og det første området som nevnes er nettopp “kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta”. Det må skolen ta på alvor!

fremtidensskole

Nærøy:
Slik jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg, er jeg ikke i tvil om at vi er nødt til å gjøre noen endringer i skolestrukturen i Nærøy kommune. Helt konkret mener jeg vi har minst tre skoler som både i dag og i overskuelig fremtid har så få elever at kvaliteten ikke kan bli tilstrekkelig når det gjelder nettopp punkt 3, ELEVMILJØ. Det hjelper ikke med dyktige lærere (det har vi jo!) eller med aldri så mange gode og smarte prioriteringer på økonomisida. Elevmiljøene er for små! Og kvaliteten på skolene blir dermed ikke bra nok. For selv om elevmiljøene helt fint kunne være så små for få år siden, uten at det da fikk slik en direkte innvirkning på kvaliteten på skolen, kan de ikke det i dag. Ikke dersom man tar Opplæringsloven og nå også Ludvigsensutvalgets rapport (Les forresten gjerne også denne bloggen om rapporten!) på alvor! Og ikke dersom man er seriøs når man sier at kvaliteten i skolen er helt vesentlig for skoledriftens eksistens.

Samfunnet vårt stiller i dag helt andre krav til elevmiljøet enn det gjorde for få år siden, det er kanskje dette som er vanskeligst å se for oss som ikke er “digitalt innfødt” i en åpen, globalisert og multikulturell verden!

Jeg vil presisere at jeg har stor forståelse for entusiasmen og tilhørigheten basert på grendastrukturen vi har i Nærøy i dag. Disse følelsesmessige faktorene er selvsagt kjempeviktig, særlig for foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Men jeg håper virkelig vi ikke setter dette aspektet OVER hensynet til opplæringsloven og fremtiden til oppvoksende Nærøyværinger! Det vil være direkte uansvarlig av oss!

Jeg har et stort håp nå om at vi innser dette for alvor denne sommeren og høsten. For bare da kan vi gjøre de riktige prioriteringene og bestemmelsene når vi skal forme fremtidens Nærøyskole. Vi må virkelig ikke finne på å starte prosessen med planlegging og bygging av en ny Kolvereid Skole uten at et overordna fokus på KVALITET i Nærøyskolen som helhet kommer først. Vi har store muligheter til å “komme frampå igjen” med Nærøyskolen nå. Men det krever at man evner å ta fremtidsretta valg og gjøre de vanskelige prioriteringene med fokus på kvalitet i skolen.

For meg er det ingen tvil hva som må gjøres.

Hvem går foran og bærer fanen for fremtidens Nærøyskole?