Hvorfor kan (bitte)små skoler være farlig?

Jeg kom akkurat fra et møte nå. Det var et møte der Nærøy Arbeiderparti hadde invitert ansatte og foresatte ved Kolvereid Skole til å møte dem for å høre vår mening og synsing både om skolestruktur og om fremtidig ny Kolvereid Skole.

Og jeg ble sittende igjen med noe jeg mener er svært viktig, inni hodet mitt. Det vil si – det var flere på møtet, inkludert meg selv, som var inne på dette. Men det var jo bare Kolvereid skolekrets som var invitert til akkurat dette møtet, og det var bare 12 familier eller noe sånt som var representert. Slikt blir det fort blogg av 🙂

Møtet var veldig interessant og fruktbart på mange områder. Men særlig gikk det ennå klarere opp for meg at det er noe som ikke er bra med skolestrukturen i kommunen vår. Jeg mener faktisk det er noe som nå direkte er uansvarlig. Og jeg sier som flere av deltagerne på møtet:

«Min stemme ved kommende valg går til den ordførerkandidaten som klart sier at han vil gå inn for å legge ned de minste skolene».

Dette er absolutt ikke fordi jeg ønsker at de små grendene skal dø ut, men fordi jeg mener det er uansvarlig å opprettholde så små skolesamfunn som vi har fått nå ved flere av skolene.

Hvorfor mener jeg dette?
For min del handler ikke dette først og fremst om å spare ressurser. Så høy besparelse, rent økonomisk, er det ikke at man kan fullt ut forsvare de store endringene det vil kunne føre til for grendene dette gjelder at skolen deres blir stengt. Og dette handler heller ikke for meg om rent undervisningsfaglig kvalitet. Som det også ble pekt på under dagens møte er det lite/ingen forskning som tyder på at kvaliteten på undervisningen, isolert sett, er dårligere på små og fådelte skoler enn på større, 7-delte. Resultatene fra nasjonale prøver i Nærøy viser jo heller ikke noe tegn på det. Faktisk kan man se tendenser til det motsatte, noe som et stykke på veg nok kan forklares i høyere lærertetthet ved småskoler som dermed gir muligheter til bedre oppfølging av den enkelte elev.

Nei for meg handler dette om balanse og helhet i det å vokse opp, det å være barn og ungdom i dagens samfunn. Om danning av hele mennesket.

Dagens unge, i hele Nærøy, har tilgang på internett og sosiale medier. Som vi ofte hører, og som vi alle vet veldig godt, er det ikke slik at det man leser på internett, det man ser bilder av på instagram, det man chatter om på facebook, eller det man leser om i alskens blogger er et helhetlig bilde av livet på en balansert måte. Absolutt ikke. Sosiale medier er på ingen måte det samme som det man gjerne kaller IRL («In real life»).

Men like viktig i dag er noe man for 10 år siden ikke kunne si på samme måten som nå: Internett generelt og sosiale medier spesielt er i dag, anno 2015, en helt vesentlig del av virkeligheten og dagliglivet til barn og unge. Rett og slett en viktig del av IRL. Uavhengig av hvor man bor. Dette kommer man seg ikke utenom, selv om vi har sett forsøk på å forby tilgang på internett i gitte situasjoner i skolen f.eks. Men heldigvis ikke i Nærøy!

Uavhengig av hvor stort og mangfoldig ens skole- eller klassemiljø er, blir barn og unge påvirka av svært mange inntrykk via internett og sosiale medier hver eneste dag. Disse inntrykka og den kommunikasjonen som føres i sosiale medier er som sagt en vesentlig del av IRL for alle barn og unge. Og dette er i høyeste grad med på danningen av mennesket! Og det er også en så viktig del av hverdagen, dagliglivet, sosialt liv og arbeidsliv og det samfunnet som man vokser opp til, at man er helt nødt til å forholde seg til dette og lære seg å beherske digital kommunikasjon og sosiale medier på godt og vondt. Ellers sliter man med å finne seg utdanning og jobb senere. Og man sliter også i neste omgang med å kommunisere med NAV om sin situasjon – da dette faktisk krever en viss digital kompetanse.. 🙂 Vi  risikerer å utvikle et klasseskille angående skolekvalitet, som fellesskolen i Nærøy ikke kan være bekjent av!

Like viktig som å lære seg å forholde seg til mediesamfunnet og kommunikasjonsoverfloden som omgir oss alle hele tiden, er det å utvikle den kompetansen man trenger til å møte andre mennesker «face-to-face», kommunisere, samarbeide, leke sammen, og lære seg å være sosiale vesener sammen med hverandre. Spesielt i det mangfoldige flerkulturelle og tolerante samfunnet vi heldigvis har i Norge og Norden i dag. Gjennom den delen av IRL som er et slikt mangfoldig sosialt liv, får man testa sine meninger, holdninger, oppfattelser og også kunnskaper og ferdigheter opp imot andre som man er sammen med. Og man får en slags justering av eventuelle skjeve inntrykk og misoppfattelser som man har kommet over gjennom sosiale medier og internett. Har man en oppfatning som er «riv ruskende galen», eller en holdning som ikke er innenfor det samfunnet aksepterer, vil man i et relativt normalt mangfoldig sosialt liv få justert disse i tråd med samfunnets normer, basert på «vanlig» kommunikasjon og sosialt samspill. Men i sosiale medier er det ikke nødvendigvis slik! Der kan man fort ende opp med motsatt effekt, om man f.eks selv velger å bare oppsøke meningsfeller og støttespillere for sitt syn og sin oppfatning. Det kan fort skje, bevisst som ubevisst.

Om virkelighetsoppfattelsen dannes av sosiale medier alene, blir det mange mennesker som sitter med merkelige og farlige virkelighetsoppfatninger! Men samtidig: dersom virkelighetsoppfattelsen dannes uten å forholde seg til kommunikasjonsoverfloden i media, internett og sosiale medier, blir man mennesker som langt på veg ikke er i stand til å få seg utdannelse, arbeid og forholde seg til den mangfoldige verden vi faktisk har i 2015. Også her i Nærøy. Begge deler er nemlig viktig.

MEN SÅ:
Hva skjer dersom man går på en så liten skole at man kanskje bare har et par-tre jevnaldrede på skolen sin som man møter hver dag gjennom 7 år i barneskoen? Eller om man f.eks. egentlig ikke finner noen man virkelig leker og kommuniserer godt med på skolen, gjennom sjuårig skolegang? Jeg er redd for at den viktige delen av danninga av mennesket hos barn og unge som handler om erfaring med mangfoldig sosialt liv blir svært skadelidende da. For 10 år siden var dette kanskje ikke så farlig, da man fort kunne ta igjen slikt. Men i dag, er det mye verre. For flommen av kommunikasjon og inntrykk via sosiale medier er akkurat like stor, selv om skolen er liten!

Det er akkurat dette jeg vil definere som farlig! Man skal ha i særdeleshet dyktige lærere som har veldig god tid til både den enkelte og til gruppa, flinke og bevisste foreldre som også har tid, og en god porsjon flaks, dersom man skal komme noenlunde helskinna gjennom 7 år i en grunnskole uten slik kontinuerlig virkelighetsjustering av det bildet som sosiale medier gir av virkeligheten! Og likevel tror jeg man ikke kan lykkes i å kompensere for mangelfullt sosialt mangfoldig skolemiljø og viktigheten av det anno 2015.

Derfor mener jeg at skoler som er bittesmå er uansvarlig av oss å opprettholde nå. Jeg mener rett og slett at det, til tross for dyktige lærere og gode undervisningsrammer, ikke er tilstrekkelig stort og mangfoldig sosialt miljø ved disse skolene til at det vil være mulig å oppfylle opplæringslovens formålsparagraf som bl.a. sier at «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.»

Det er ikke lett å gi ungene innsikt og erfaring med mangfold, likeverd, kultur og sosial kompetanse m.m. tilstrekkelig for å kunne mestre liva sine fullt ut på en skole der det kun går f.eks. de 5 samme personene sammen i klassa/gruppa hver dag, og de andre 4 er to år eldre. Og ingen av dem har flerkulturell bakgrunn.. Føler man seg spesiell og alene sosialt sett på skolen og i skolemiljøet sitt, er det veldig lett å finne sosiale forbindelser på internett i stedet. Da er vegen kort til å bli ennå mer spesiell!

Jeg mener derfor at det nå er uansvarlig av kommunen i dagens samfunn anno 2015 å ha så små skolesamfunn som vi har ved minst 3 av våre skoler i Nærøy i dag. Og jeg gir min stemme ved kommende kommunevalg til det partiet som viser meg at de har en plan om å ta ansvar for alle elevene i kommuna ved å sørge for en endring på dette! At man i tillegg da kan frigjøre ressurser fra skoledrift som pløyes tilbake til skolen i Nærøy og tilfører bedret ressurssituasjon, ser jeg selvsagt på som en pluss, men altså ikke som hovedgrunnen til at vi bør gjøre dette!

Comment (1)

  1. Pingback: Hva er “Kvalitet i skolen”? | oyvinord.no

Legg igjen et svar