Den forbaska teknologien…

Det er sagt og skrevet mye om mobiltelefoner, nettbrett, teknologi, bruk og misbruk blant barn, ungdom og voksne. Særlig når det gjelder barn og unge, skole og læring er temaet gang på gang glohett. Flere lærere og skoleledere (og også foreldre) mener at “den forbaska teknologien” står i vegen for undervisning og læring og mange ønsker å forby den ut av syne for å få fokusere på læring, “slik læring var før i tiden”. Både i undervisningssituasjonen og på hjemmebane. “Legg vekk iPADen, du skal gjøre lekser” er nok en vanlig setning i mange hjem! “Skolearbeid først, spille iPAD etterpå!” er vel en relativt vanlig holdning i Ytre Namdal vil jeg tro! Og vi har jo også sett eksempler på flere skoler i regionen der det er innført totalforbud mot mobiltelefoner. De tar oppmerksomheten bort fra læring, nemlig…

Men vet dere hva, kjære Kolvereidfolk og Ytternamdalinger, Trøndere og Nordmenn: Nå er det på tide at foreldre, lærere, rektorer og skolesjefer våkner opp litt! Jada det finnes unntak, særlig når det gjelder enkeltlærere og enkeltrektorer på enkeltskoler, og forhåpentligvis enkelte fremoverlente skolesjefer! Men i det store og det hele lever vi straks i et ekstremt klassedelt Norge når det gjelder skolegang og hva og hvordan elevene lærer og tilegner seg kunnskap.

Min påstand er klokkeklar: De kommuner, skoler og rektorer som ikke snarest råd innlemmer elektroniske hjelpemidler, som smartmobil eller en glimrende iPAD, som et grunnleggende hjelpemiddel på linje med papir og blyant i de aller fleste fag (!) vil straks sitte med en skole som utdanner og lærer opp elevene på en måte som kan sammenlignes med å lære opp bønder til å drive jordbruk med hest, ikke traktor.

Og unger som ikke får tilgang på, og veiledning i. å lære seg å håndtere iPAD eller tilsvarende “duppedings” fra “lenge før 6-års-alderen” stiller med et svært handicap senere i livet! For ikke å snakke om unger som ikke får lære seg å håndtere sosiale medier, deling, personvern og nettvett. Kanskje vil jeg om 1-2 år blogge ut mine frustrasjoner om barnehager som ikke bruker Kuddle 🙂

Tilbake til det jeg har på hjertet nå: LÆRING anno 2015 og den forbaska teknologien…

I kveld bestemte jeg meg for avslutte kvelden for min 7-åring og min 4-åring med hver sin iPAD i sofaen. Ja jeg innrømmer det glatt – jeg bruker noen ganger iPAD som barnevakt. Eller som middel for å få “litt for ville og oppkava unger” til å roe seg litt ned. 7-åringen jublet av mine planer for kvelden, fordi han elsker iPADEN sin, elsker å utfordre seg selv i diverse spill, og er kjempeglad i å slå sine egne rekorder. 4-åringen ble mest overrasket, fordi han bruker som regel å bli “jaga i seng” mens eldstemann får sitte og spille litt på iPADen sin. Men da han skjønte at denne kvelden skulle han få spille iPAD sammen med storebror, og attpåtil få prøve noen helt nye spill, stod jubelen i taket der også!

klarforipadtid

Men jeg hadde en plan med akkurat hvilke spill de skulle spille denne kvelden. Fordi jeg blir så glad når jeg ser den enorme læringsprosessen, engasjementet, innsatsen og mestringsfølelsen hos Mikkel og Mattis når de sitter og spiller noen, for kvelden, tilfeldig valgte lærings-spill. Altså – de bryr seg ikke i det hele tatt om at jeg kaller det for læringsspill – de synst det er artige spill de! Og de fikk derfor i kveld, mer eller mindre tilfeldig, spille “King of Math” og “Math Penguin” som er to, i mine øyne, svært gode og engasjerende spill der ungene lærer matematikk, logikk og telling mens de spiller. Og disse spilla, eller appene som det heter, begynner på ganske enkle oppgaver før det gradvis blir vanskeligere og vanskeligere. I tillegg ville størstemann gjerne bruke appen “Skoleskrift”, et skriveprogram der han øver seg på å lage ord og setninger med tastatur.

Jeg vil derfor nå avslutte med å dele en bildeserie fra Mikkel og Mattis sin aften med iPAD-spilling. Fordi et bilde sier mer enn tusen ord.

ADVARSEL: Når Mattis om 2,5 år skal begynne på Kolvereid Skole vil jeg sterkt fraråde samme progresjon og hastighet og innlæring av tall, bokstaver, regning og skriving som man brukte for 5-10 år siden. Og det er på ingen måte bare Mattis sin skyld. Jeg tror vi minst like mye kan skylde på “den forbaska teknologien”…

01-fullkonsentrasjon

Intet å utsette på engasjement og konsentrasjon! Hyggelig er det også!

02-addisjon-men-egentlig-ligning

Mikkel adderer, eller plusser som det heter. Men egentlig er vel dette starten på ligninger og regning med X og Y?

03-brødrelæring

Mens man funderer på hvilket tall som mangler i rekken, kan man jo godt kikke litt på storebror og lære litt rettskriving i samme slengen..

04-mattispenguin

2+4… hmm! er det det samme som 4+2 pappa?

05-skrivetrening

En finger og tastatur på skjermen funker fint i starten. Handler mye om å lære seg hvor bokstavene står plassert første tiden! Det blir nok et eksternt bluetooth-tastatur ganske så snart. “Skoleskrift” leser forøvrig opp ordene etterhvert, og setningen når man setter punktum. Motiverende!

07-matte-og-lesing-samtidig

Noen ganger lærer man faktisk matte og norsk helt samtidig. Uten å egentlig jobbe for noe anna enn å slå sin egen rekord i et dataspill… Ikke verst for en fireåring!

08-verdensbestelillebror

Klar tale! Dog med litt hjelp av den innebygde stavekontrollen..

09-bæsj

Noen ganger forstår man at det er på tide å runde av en herlig og lærerik aften! Noen som ser hvorfor Mikkel flirer her? 🙂

———————————————
LES OGSÅ:

KUDDLE – sosiale medier for barn
Mobilforbud i skolen = å pisse i egen bukse
Fellesskolen og et småbekymra ønske om å bidra.

Comments (3)

  1. Pingback: Hva er “Kvalitet i skolen”? | oyvinord.no

  2. Terje Årseth

    Husker godt fra min skoletid på 70-tallet, vi brukte utrolig nok penn og blekkhus nå vi skulle øve på “skriftforming”. Kulepenna var for lengst etablert som det normale skriveredskapet ellers i samfunnet. Jeg juksa i en time og brukte kulepenn i stedet for den forhatte penna men pennesplitt som vi dyppa i blekkhuset. Først fikk jeg ros for pent arbeid, men det var før “jukset” ble avslørt. Det ble et oppstyr som bare kan sammenlignes med det som oppsto da det ble oppdaget at noen hadde med en kortstokk med pornografiske motiver med seg på skolen. At porno var tabu i skolen på 70-tallet kan jeg i ettertid forstå, men ikke det med kulepenn……

    Reply
    1. oyvinord

      Exactly! Takk for to-the-point-kommentar Terje!

      Reply

Legg igjen et svar