“Fellesskolen” og et småbekymra ønske om å bidra!

Jeg leser mye om læring og om skole for tida. Og diskuterer med og lærer IRL (In Real Life) og av twittervenner hver dag. Det er svært mye en skoleledelse må kjenne til og ha et profesjonelt forhold til i dag, som ingen en gang hadde hørt om for 10 år siden. Og jeg er litt bekymra og ønsker derfor å bidra!

Jeg leser om og observerer enorme forskjeller innenfor norske skoler! Samfunnsutviklinga har gått så fort at de skoler som av ulike grunner ligger “noen år bak” på enkelte områder svært raskt kan være gammeldags og utdatert på flere og flere områder. Jeg er redd dette vil skape et fremtidig klasseskille basert på hvor ungene vokser opp. Fordi forskjellene fra skole til skole er svære i samtida. Det er ikke lenger en utvikling som trenger “en hel generasjon” for å gjøre utslag. Det holder med ett år! Faktisk mindre!

“På Jong har fyrsteklassingane skriveopplæring etter STL-metoden (”Skrive seg til lesing”), med eit nettbrett mellom hendene.

– Dei knekkjer lesekoden mykje fortare enn tidlegare kull. Og dei produserer mykje meir tekst enn dei gjorde før. Då lærte 1. klassingane éin bokstav i veka. No lærer dei éin om dagen.”

(Henta fra http://iktsenteret.no/ressurser/laerer-lese-med-nettbrett#.VQnlZBnsTqC ) <— VIKTIG og ANBEFALT lesing 🙂

Noen elever skal gå 7 år på en skole der man “lærer en bokstav per uke”. Om noen år skal disse konkurrere om de samme studieplassene og de samme arbeidsplassene som “elevene ved Jong skole”. For landet vårt er ikke større enn at man må se på studiemulighetene og arbeidsmarkedet under ett.

Hva skjer da? Driver vi og lager store klasseskiller basert på hvor i landet ungene vokser opp?

NB: Jeg vet at det er massevis av andre ting som er viktig enn “å lære bokstaver fort”. Men i denne sammenheng er jeg også opptatt av skolers bruk av verktøy, innlæringsmetoder og relevant teknologi for å bidra til at elevene utvikler “kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.” (Opplæringslova, kap.1 formål) Der er det enormt mye som har skjedd i samfunnet de siste 10 åra!

Jeg er klar over at skolenes økonomi er viktig i denne sammenheng. Kompetanse og tilgang på oppdatert kompetanse er også sentralt. Men jeg vil hevde at langsiktig ledelse, organisering og prioriteringer er minst like vesentlig.

Skoleledelsen må i dag ha fremoverlent kjennskap til muligheter og teknologi innenfor kommunikasjon, læring og i samfunnet vårt forøvrig. De fleste observerer selvsagt et samfunn der teknologi er mer og mer sentralt i flere og flere sammenhenger. Men elever anno 2015 og mange (særlig nye) lærere lever i dette samfunnet som det mest naturlige av alt. Det er ikke noe de observerer! Dette samfunnet er det kjempeviktig at skolen tilpasser seg til! Det er ledelsens ansvar.

Les her også gjerne min blogg om at teknologisk utvikling ikke kan stanses ved forbud!

Det er svært mye en skoleledelse må kjenne til og ha et profesjonelt forhold til i dag, som ingen en gang hadde hørt om for 10 år siden. Dette er vesentlig for å kunne klare å gjøre de gode og riktige prioriteringene innenfor eksisterende rammer. Prioriteringer som leder skolen i rett retning. Og i neste omgang for å systematisk kunne dokumentere og synliggjøre behov for ressurser og rammer man trenger for å kunne arbeide for å nå måla i opplæringslova og kunnskapsløftet. Overfor politikerne. Bare da vil tilgang på nettopp økonomi og kompetanse gjøre det mulig å unngå at vi får så store forskjeller fra skole til skole som vi ser konturene av i dag! Alternativet er å stå igjen på stasjonen. For nå går toget!

Nettopp derfor søker jeg nå på lederstillinger i skoler i min region. For jeg mener, helt oppriktig, at jeg har en kompetansekombinasjon (ped+it+kommunikasjon+media) som skolene vil kunne ha svært god nytte av! Og jeg ønsker å få bruke det jeg kan til beste for barn og unge som vokser opp og går på skole her i Ytre Namdal, Nord-Trøndelag, Norge, Verden.

-Øyvind

PS: Les for all del også:
Dagens skole er for gammeldags